Hele mitt liv har jeg vel egentlig tenkt at jeg ikke akkurat har vært den vakreste jenten i klassen. Tviler på at det er så mange jenter som tenker at de er det. Likevel prøver vi vel alle å være det....Det vil si, skal prøve å gå tilbake til meg nå, jeg har siden ungdomsskolen prøvd å se penere ut enn jeg er. Sminket meg, brukt linser, prøvd å gått med litt matchy klær.
Men så skjedde det noe. Jeg reiste til Brasil, og fra dag en fikk jeg høre hvor vakker jeg var. Av venner, av gutter, av folk på gata, av gamle koner, av barna...av alle. Og i et halvt år var jeg virkelig den vakreste jenta i gata. I alle fall i andres øyne. På grunn av det blonde håret og de blåe øynene mine selvfølgelig. I et halvt år kunne jeg ikke gå ut på gata uten at de fleste gutter og menn snudde seg og sendte lange blikk etter meg. Jeg kunne ikke gå på et utested uten at noen ba om å få kysse meg. Det gikk sjelden en dag uten at en forbipasserende eller en vennine fortalte meg at jeg var bonita, linda eller gostosa...americana, beatiful...
Jeg vurderte å farge håret og bruke brune kontaktlinser. Det hadde vært så utrolig morsomt å sett uttrykket til mine brasilianske venner da ;)
Jeg begynte å tenke, hvorfor i alle dager strever vi jenter med å se bra ut alltid? Hvem har sagt at det er gøy å være vakker. Det eneste det resulterer i er at du knuser hjertene til de fleste av dine guttevenner. Ikke fordi de ble forelsket i deg, ikke fordi alle de fremmede som sendte meg lange blikk akkurat likte meg, men fordi de likte håret og øynene mine. Som ikke har noe med meg å gjøre at all!
Selv om jeg på mange måter hatet det, fortsatte jeg å gå med linser og maskara. Når kamerater kom på uventa besøk i leiligheten og jeg hadde nydusja ugredd hår, briller og ingen sminke på, hatet jeg det. Følte meg utrulig stygg.
Helt til noe skjedde... Vi hadde noen venner fra en konservativ pinsemenighet. Vi møtte en dame på busstasjonen fra denne menigheten. Hun evangeliserte. Hun fortalte oss hvordan bibelen forteller at vi jenter ikke skal smykke oss med gull og diamenter, men med den hellige ånd. Selv bruker de ikke sminke, armbånd eller smykker. De går alltid i skjørt til knærne og t-skjorter. For min del går de litt for langt, men de satte fingeren på et svakt punkt. Hvorfor kunne jeg ikke vise meg selv med briller uten sminke uten å tenke at jeg var utrolig stygg. Hvorfor må jeg bruke tid og penger på å se pen ut, når jeg hatet at all oppmerksomheten pga utseendet uansett? Det er jo innsida som teller? Dessuten er bibelen nokså klar på saken. Vær ikke bekymret for klær på kroppen. Gud er på hjertet, ikke på det ytre. osv..
Så i et halvt år nå, har jeg droppet sminken og linsene og tatt de fram i bare spesielle anledninger. Jeg har følt meg stygg ja...men samtidig er det litt befriende...
men det er en liten kamp å kjempe, og så mange ganger skulle en ønske at en bare var en gutt...
det irriterer meg at jeg må tenke på det...det irriterer meg at jeg lar det går utover det at jeg faktisk begynner å dømme andre, være misunte på de som er pene, når jeg vet at hvis jeg bare hadde sminkt meg og tatt på linsene, hadde jeg ikke sett så verst ut jeg heller...at jeg nesten ser på det som en synd å pynte meg, for det er det ikke!
Likevel er jeg litt stolt over å ha klart å ikke bry meg så mye i et halvt år. Jeg har bevist at jeg ikke er avhengig, at det ikke har kontroll over meg, at jeg kan ta av masken. Men jeg kjenner at jeg har litt lyst å ta den på igjen. fordi jeg tror ikke at mascara og linser er en farlig maske å gå med, det er bare snakk om å gjøre hverdagen litt bedre for de som ser meg, er jo mye gøyere å se på noe fint ;)
hmm...det er rare greier...men om jeg nå klarer å gidde å stå opp tidligere for å sminke meg....det tviler jeg egentlig sterkt på..så vi får se ;)
mandag, oktober 30, 2006
mandag, oktober 23, 2006
salmo 139 - salmene 139 (les den!)
Senhor, tu me sondas, e me conheces.
2
Tu conheces o meu sentar e o meu levantar; de longe entendes o meu pensamento.
3
Esquadrinhas o meu andar, e o meu deitar, e conheces todos os meus caminhos.
4
Sem que haja uma palavra na minha língua, eis que, ó Senhor, tudo conheces.
5
Tu me cercaste em volta, e puseste sobre mim a tua mão.
6
Tal conhecimento é maravilhoso demais para mim; elevado é, não o posso atingir.
7
Para onde me irei do teu Espírito, ou para onde fugirei da tua presença?
8
Se subir ao céu, tu aí estás; se fizer no Seol a minha cama, eis que tu ali estás também.
9
Se tomar as asas da alva, se habitar nas extremidades do mar,
10
ainda ali a tua mão me guiará e a tua destra me susterá.
11
Se eu disser: Ocultem-me as trevas; torne-se em noite a luz que me circunda;
12
nem ainda as trevas são escuras para ti, mas a noite resplandece como o dia; as trevas e a luz são para ti a mesma coisa.
13
Pois tu formaste os meus rins; entreteceste-me no ventre de minha mãe.
14
Eu te louvarei, porque de um modo tão admirável e maravilhoso fui formado; maravilhosas são as tuas obras, e a minha alma o sabe muito bem.
15
Os meus ossos não te foram encobertos, quando no oculto fui formado, e esmeradamente tecido nas profundezas da terra.
16
Os teus olhos viram a minha substância ainda informe, e no teu livro foram escritos os dias, sim, todos os dias que foram ordenados para mim, quando ainda não havia nem um deles.
17
E quão preciosos me são, ó Deus, os teus pensamentos! Quão grande é a soma deles!
18
Se eu os contasse, seriam mais numerosos do que a areia; quando acordo ainda estou contigo.
19
Oxalá que matasses o perverso, ó Deus, e que os homens sanguinários se apartassem de mim,
20
homens que se rebelam contra ti, e contra ti se levantam para o mal.
21
Não odeio eu, ó Senhor, aqueles que te odeiam? e não me aflijo por causa dos que se levantam contra ti?
22
Odeio-os com ódio completo; tenho-os por inimigos.
23
Sonda-me, ó Deus, e conhece o meu coração; prova-me, e conhece os meus pensamentos;
24
vê se há em mim algum caminho perverso, e guia-me pelo caminho eterno.
Esse salmo aqui e tao lindo!
Podemos achar que somos pequenos..sem valor..sem sentido.
Sabemos tambem que Deus e tao grande, tao bom
Mesmo assim...Ele nos cuida
Ele nos conhece
Ele nunca deixa a gente sosinha!
Podia nos deixar
Podia nos dar o que nos na verdade merecemos
mas nos deu seu amor, sua graca
desceu, sofreu
E nunca podemos nos esconder...porque Ele ja sabe tudo!
sabe quem nos somos
que nos pensamos
que nos queremos
onde nos estamos
Ele ate sabe porque nos somos
Mesmo assim....e nos que achamos que Ele esta escolhando as vezes
Que nos nao vemos Ele, como que nos queremos
e nos comecamos fazer coisas no nosso jeito
Senhor...muito obrigada, pq tu nos conhece, cuida e ama demais...nos ajuda entender isso...nos ajuda te seguir!
2
Tu conheces o meu sentar e o meu levantar; de longe entendes o meu pensamento.
3
Esquadrinhas o meu andar, e o meu deitar, e conheces todos os meus caminhos.
4
Sem que haja uma palavra na minha língua, eis que, ó Senhor, tudo conheces.
5
Tu me cercaste em volta, e puseste sobre mim a tua mão.
6
Tal conhecimento é maravilhoso demais para mim; elevado é, não o posso atingir.
7
Para onde me irei do teu Espírito, ou para onde fugirei da tua presença?
8
Se subir ao céu, tu aí estás; se fizer no Seol a minha cama, eis que tu ali estás também.
9
Se tomar as asas da alva, se habitar nas extremidades do mar,
10
ainda ali a tua mão me guiará e a tua destra me susterá.
11
Se eu disser: Ocultem-me as trevas; torne-se em noite a luz que me circunda;
12
nem ainda as trevas são escuras para ti, mas a noite resplandece como o dia; as trevas e a luz são para ti a mesma coisa.
13
Pois tu formaste os meus rins; entreteceste-me no ventre de minha mãe.
14
Eu te louvarei, porque de um modo tão admirável e maravilhoso fui formado; maravilhosas são as tuas obras, e a minha alma o sabe muito bem.
15
Os meus ossos não te foram encobertos, quando no oculto fui formado, e esmeradamente tecido nas profundezas da terra.
16
Os teus olhos viram a minha substância ainda informe, e no teu livro foram escritos os dias, sim, todos os dias que foram ordenados para mim, quando ainda não havia nem um deles.
17
E quão preciosos me são, ó Deus, os teus pensamentos! Quão grande é a soma deles!
18
Se eu os contasse, seriam mais numerosos do que a areia; quando acordo ainda estou contigo.
19
Oxalá que matasses o perverso, ó Deus, e que os homens sanguinários se apartassem de mim,
20
homens que se rebelam contra ti, e contra ti se levantam para o mal.
21
Não odeio eu, ó Senhor, aqueles que te odeiam? e não me aflijo por causa dos que se levantam contra ti?
22
Odeio-os com ódio completo; tenho-os por inimigos.
23
Sonda-me, ó Deus, e conhece o meu coração; prova-me, e conhece os meus pensamentos;
24
vê se há em mim algum caminho perverso, e guia-me pelo caminho eterno.
Esse salmo aqui e tao lindo!
Podemos achar que somos pequenos..sem valor..sem sentido.
Sabemos tambem que Deus e tao grande, tao bom
Mesmo assim...Ele nos cuida
Ele nos conhece
Ele nunca deixa a gente sosinha!
Podia nos deixar
Podia nos dar o que nos na verdade merecemos
mas nos deu seu amor, sua graca
desceu, sofreu
E nunca podemos nos esconder...porque Ele ja sabe tudo!
sabe quem nos somos
que nos pensamos
que nos queremos
onde nos estamos
Ele ate sabe porque nos somos
Mesmo assim....e nos que achamos que Ele esta escolhando as vezes
Que nos nao vemos Ele, como que nos queremos
e nos comecamos fazer coisas no nosso jeito
Senhor...muito obrigada, pq tu nos conhece, cuida e ama demais...nos ajuda entender isso...nos ajuda te seguir!
mandag, oktober 16, 2006
til deg med et hjerte
(et lite referat fra talen på lørdag på impact)
Hvert tredje sekund dør et barn av AIDS eller ekstrem fattigdom. 20% av verdens befolkning lever under 7 kr til dagen. Du skal ikke lenger enn rett over vårt egen landegrense for å finne stor nød og fattigdom, f. eks. i Russland. Som kristne har vi et oppdrag om å elske våre neste som oss selv. Hvem er vår neste? For Jesus var den neste vanlige mennesker, men også i stor grad syke og fattige mennesker.
3.mos. 30 sier at
All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører Herren til. Den er viet til Herren.
Det vil si at 10 % av det vi tjener allerede hører Gud til, og det blir dermed helt naturlig å gi disse pengene tilbake til Ham. Det tror jeg bl.a. kan være med å gi penger til de fattige. Jesus sier:
'Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.' Da skal de rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?' Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.' Matt 25,34
Hvis du kjenner at Gud taler til deg gjennom dette, bør du begynne å gjøre noe med det i dag! Det finnes utallige måter å hjelpe på. Det kan være å gi penger. Hvis du tenker at det har du ikke råd til, skal du huske at Gud hadde ikke bedt deg gi en tiende hvis Han visste at du ikke hadde råd til det. Gud forteller oss at vi ikke trenger å bekymre oss for mat, klær og hus, men søke hans rike først, så skal vi få dette i tillegg. Vi har en skatt i himmelen som er større enn penger, derfor er det også lettere for oss kristne å gi.
Du kan bli fadder! Da betaler du 175 kr måneden for å hjelpe et barn til skolegang og et bedre liv i Brasil, Kina, Ecuador, Bolivia eller Filippinene. Kontakt meg hvis du vil det, så kan jeg verve deg.
Du kan be for de fattige!
Du kan besøke www.one.org
Du kan starte et eller annet gøy der du samler inn penger (høstmessa, basar, selge hjemmelagde kjeks på dørene, filmfestival, fotballturnering, sponset maratonsløp, eller sprint..)
Poenget er at vi har et ansvar å gjøre noe! Du vet hva som passer best for deg å gjøre, det viktigste er at noe bli gjordt!!
Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? 1,john 3,17
Hvert tredje sekund dør et barn av AIDS eller ekstrem fattigdom. 20% av verdens befolkning lever under 7 kr til dagen. Du skal ikke lenger enn rett over vårt egen landegrense for å finne stor nød og fattigdom, f. eks. i Russland. Som kristne har vi et oppdrag om å elske våre neste som oss selv. Hvem er vår neste? For Jesus var den neste vanlige mennesker, men også i stor grad syke og fattige mennesker.
3.mos. 30 sier at
All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører Herren til. Den er viet til Herren.
Det vil si at 10 % av det vi tjener allerede hører Gud til, og det blir dermed helt naturlig å gi disse pengene tilbake til Ham. Det tror jeg bl.a. kan være med å gi penger til de fattige. Jesus sier:
'Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.' Da skal de rettferdige svare: 'Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?' Og kongen skal svare dem: 'Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.' Matt 25,34
Hvis du kjenner at Gud taler til deg gjennom dette, bør du begynne å gjøre noe med det i dag! Det finnes utallige måter å hjelpe på. Det kan være å gi penger. Hvis du tenker at det har du ikke råd til, skal du huske at Gud hadde ikke bedt deg gi en tiende hvis Han visste at du ikke hadde råd til det. Gud forteller oss at vi ikke trenger å bekymre oss for mat, klær og hus, men søke hans rike først, så skal vi få dette i tillegg. Vi har en skatt i himmelen som er større enn penger, derfor er det også lettere for oss kristne å gi.
Du kan bli fadder! Da betaler du 175 kr måneden for å hjelpe et barn til skolegang og et bedre liv i Brasil, Kina, Ecuador, Bolivia eller Filippinene. Kontakt meg hvis du vil det, så kan jeg verve deg.
Du kan be for de fattige!
Du kan besøke www.one.org
Du kan starte et eller annet gøy der du samler inn penger (høstmessa, basar, selge hjemmelagde kjeks på dørene, filmfestival, fotballturnering, sponset maratonsløp, eller sprint..)
Poenget er at vi har et ansvar å gjøre noe! Du vet hva som passer best for deg å gjøre, det viktigste er at noe bli gjordt!!
Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? 1,john 3,17
torsdag, oktober 12, 2006
høsten
Kjenner at jeg har gåsehud langt nedover ryggen og armene, lårene mine er dekket av et kaldt belleg. Jeg sitter tett klistret inntil panelovnen som er skrudd opp på full styrke, med en plagsom dårlig samvittighet for at jeg nå øker klimautslippene og gjør livet vanskeligere å leve for barnebarna mine (hvis de i det hele tatt har en jord å leve på, slik som vi ødelegger jorda) samtidig vet jeg at hvis far hadde sett meg nå, hadde han sagt noe slikt som, sånn går det når du alltid sitter med skjerfer og tre gensrer på deg når gradestokken heller opp mot 26 grader fordi du fryser slik. Du må venne deg til å fryse litt....Lett for han å si som ikke er en kaldblodig pyse som har tilbringt den siste vinteren i Brasil og frøset seg igjennom en rekordvarm sommer (som han for øvrig har tilbringt ute på det store, kalde nordsjøhav.
Men samtidig kjenner jeg at det kribler i magen! Jeg gleder meg til vinteren. Jeg elsker høsten. Jeg elsker vinden som får trærne til å veie, bladene til å svirvle opp i lufta og sjampolukta fra det nyvaskete håret mitt leke meg i nasen. Jeg elsker at det er mørkt ute. At det er kaldt. Luften, den gode, kalde, klare, mørke luften. Stjernene. Månen. Fuglene som er på vei til varmere strøk (lurer på om det er farlig å haike med dem?) nei, det ble feil. Jeg vil jo ikke til varmere strøk. Jeg elsker jo dette! Gode kalde vinter-Norge.
....men fyttig grisen som jeg savner Brasil
brasileiros: estou falando q eu to com muito frio, mas tb to amando o frio, o autono aqui, o ar claro, o vendo, tudo! to esperando o inverno com muito allegria!
...mas tb, nossa...como q eu to com saudade do Brasil!!
Men samtidig kjenner jeg at det kribler i magen! Jeg gleder meg til vinteren. Jeg elsker høsten. Jeg elsker vinden som får trærne til å veie, bladene til å svirvle opp i lufta og sjampolukta fra det nyvaskete håret mitt leke meg i nasen. Jeg elsker at det er mørkt ute. At det er kaldt. Luften, den gode, kalde, klare, mørke luften. Stjernene. Månen. Fuglene som er på vei til varmere strøk (lurer på om det er farlig å haike med dem?) nei, det ble feil. Jeg vil jo ikke til varmere strøk. Jeg elsker jo dette! Gode kalde vinter-Norge.
....men fyttig grisen som jeg savner Brasil
brasileiros: estou falando q eu to com muito frio, mas tb to amando o frio, o autono aqui, o ar claro, o vendo, tudo! to esperando o inverno com muito allegria!
...mas tb, nossa...como q eu to com saudade do Brasil!!
mandag, oktober 09, 2006
hvor lenge vil jeg vokse?
obrigada senhor, pq tu estava comigo nesse fim de semana tb...
Det er noe veldig spesielt med 9-13 åringer. I hele helgen har jeg prøvd å proppet inn i dem at det gjelder ikke å være kul i denne verden, det gjelder å bøye seg ned å være en tjener, slik som Jesus. Likevel tviler jeg på at mine andakter kan gjøre noe med at det alltid vil være en jentegjeng som skal være de kuleste, som alle de andre gjerne vil henge med, som guttene elsker å gi klemmer til å bryte fløyloven og springe inn til de om natta. Det vil alltid være et par pene jenter, med sminke og miniskjørt og et lager med til dels frekke, morsomme kommentarer som gjør dem til leirens kuleste.
Det er så rart å se på...for jeg vet at jeg var akkurat lik selv. Jeg husker gjengene, kranglene, baksnakkingen, umuligheten med å være på en leir uten at noen måtte bytte rom fordi de ble uvenner...osv..osv...
Men heldigvis er det en periode i livet som passerer, det har den i alle fall gjordt for meg...og mens det i den tiden var et mål som stod for øynene for mange av oss, ser jeg nå tilbake på det hele som utrolig teit. Alt jeg gjorde for å prøve å være kul, synes jeg nå bare er teit, og det er jeg sikkert på at læreren min, mor og far og andre voksne synes også. Kanskje til og med litt søtt...
Jeg har vokst. Føler meg gammel når dagens barn ikke har hørt om spice girls og føler meg selv fullvoksen. Men jeg er bare 10 år eldre enn dem. Lurer på hva de eldre tenker om mine idealistiske tanker? Rister de på hodet og ler litt av meg, og tenker med seg selv, jaja, hun vokser det nok av seg hun også.
Håper vel egentlig at det er litt sånn..at 30 år med livserfaring vil bety mye, mye mer enn de 10 ungdomsåra mine, selv om disse årene vel er de årene vi vokser mest på, så håper jeg at jeg alltid vil lære, alltid vil vokse, og alltid komme nærmere Gud.
Og at jeg om 10 år kan se tilbake med et like stort framskritt i mitt liv og min tro som har skjedd de siste 10 åra...
og nei...20-års talen kommer ikke før til jul...
Det er noe veldig spesielt med 9-13 åringer. I hele helgen har jeg prøvd å proppet inn i dem at det gjelder ikke å være kul i denne verden, det gjelder å bøye seg ned å være en tjener, slik som Jesus. Likevel tviler jeg på at mine andakter kan gjøre noe med at det alltid vil være en jentegjeng som skal være de kuleste, som alle de andre gjerne vil henge med, som guttene elsker å gi klemmer til å bryte fløyloven og springe inn til de om natta. Det vil alltid være et par pene jenter, med sminke og miniskjørt og et lager med til dels frekke, morsomme kommentarer som gjør dem til leirens kuleste.
Det er så rart å se på...for jeg vet at jeg var akkurat lik selv. Jeg husker gjengene, kranglene, baksnakkingen, umuligheten med å være på en leir uten at noen måtte bytte rom fordi de ble uvenner...osv..osv...
Men heldigvis er det en periode i livet som passerer, det har den i alle fall gjordt for meg...og mens det i den tiden var et mål som stod for øynene for mange av oss, ser jeg nå tilbake på det hele som utrolig teit. Alt jeg gjorde for å prøve å være kul, synes jeg nå bare er teit, og det er jeg sikkert på at læreren min, mor og far og andre voksne synes også. Kanskje til og med litt søtt...
Jeg har vokst. Føler meg gammel når dagens barn ikke har hørt om spice girls og føler meg selv fullvoksen. Men jeg er bare 10 år eldre enn dem. Lurer på hva de eldre tenker om mine idealistiske tanker? Rister de på hodet og ler litt av meg, og tenker med seg selv, jaja, hun vokser det nok av seg hun også.
Håper vel egentlig at det er litt sånn..at 30 år med livserfaring vil bety mye, mye mer enn de 10 ungdomsåra mine, selv om disse årene vel er de årene vi vokser mest på, så håper jeg at jeg alltid vil lære, alltid vil vokse, og alltid komme nærmere Gud.
Og at jeg om 10 år kan se tilbake med et like stort framskritt i mitt liv og min tro som har skjedd de siste 10 åra...
og nei...20-års talen kommer ikke før til jul...
torsdag, oktober 05, 2006
por vcs brasileiros...pra tu, Deus
to vazia
e cheia
cheia demais
nao consigo pensar
tantas coisas
sai
na chuva
tava chuvendo
tava frio
tava lindo
é lindo
o mundo e lindo
minha vida e linda
linda, linda, linda
é um nome aqui, Linda
duma amiga
faz tempo q eu nao vi ela
pessoas
e isso ne...
e por isso...
q to trabalhando
q vou pregar
pra as pessoas
conhecer tu
sai na chuva
agua
o ceu azul
a agua...quase preta
sai nas pedras
sete pedras
pulei, pulei, a terceira falta
ou falta nao.. so q e bem pequeno
medo
pulei!! deu!!
sorri
to la agora
no meio da lagua
montanious
silencio
nenhuma casa
nenhuma pessoa
so eu
e tu
tao lindo
tao maravilhoso
tao forte
tu!
la no ceu
mas desceu
sofreu
so pra mim
ajoelhei
adorei
louvei
to louvando
mas tambem gritando
com braiva
falou sim...mas fala mais
tudo q tu fez
tudo q tu esta fazendo
tudo q tu vai fazer
confio em te
tenho que sim
mesmo que nao sei se e verdade
e verdade que tu es grande
mas que eu confio...nao sei..
me ajuda
søndag, oktober 01, 2006
Har vært på Global Leadership seminarer i imikirken på fredag og lørdag. Det var sykt bra! Blant annet ble det sagt at du må lære deg hva som fyller tanken din og hva som tapper deg. Og det gikk opp for meg at det å skrive fyller meg, og akkurat det har jeg ikke fått gjort på et år, og ja...du forstår kanskje tegninga?
Fysiterapauten min sier forresten og at jeg er stiv i nakken, unaturlig mye stiv i hele nakken/skuldrene, til å være så ung, og jeg må passe på når jeg blir anspent der. Akkurat nå kjenner jeg det knytter seg skikkelig, etter at jeg så vidt har begynt på en uke som, (selv om jeg tar den med knusende ro) vet jeg kommer til å bli en av de travleste på lenge. Og mitt oppi dette føler jeg ganske klart at Gud kaller meg til å slutte å tro jeg er noe, og sette av en hellig hviledag i uka, akkurat slik han har skapt meg til.
Så ja...mer om det Gud har vist meg i det siste kommer, men nå tror jeg jeg skal høre på fysioen min og Gud, o laxe litt... evt. trene...evt. be...
God bless
Fysiterapauten min sier forresten og at jeg er stiv i nakken, unaturlig mye stiv i hele nakken/skuldrene, til å være så ung, og jeg må passe på når jeg blir anspent der. Akkurat nå kjenner jeg det knytter seg skikkelig, etter at jeg så vidt har begynt på en uke som, (selv om jeg tar den med knusende ro) vet jeg kommer til å bli en av de travleste på lenge. Og mitt oppi dette føler jeg ganske klart at Gud kaller meg til å slutte å tro jeg er noe, og sette av en hellig hviledag i uka, akkurat slik han har skapt meg til.
Så ja...mer om det Gud har vist meg i det siste kommer, men nå tror jeg jeg skal høre på fysioen min og Gud, o laxe litt... evt. trene...evt. be...
God bless
Abonner på:
Innlegg (Atom)
